Oxalobacter formigenes er anaerobe bakterier som vanligvis bor i tykktarmen til oss mennesker og andre pattedyrarter. Det finnes tre hovedgrupper av bakteriestammen som er en del av den naturlige tarmfloraen. En rik tarmflora med sunn tilstedeværelse av av O. formigenes, er assosiert med økt alder, normal BMI, høyere utdanning og mindre bruk av antibiotika.

Oxalobacter formigenes og oksalat, også kalt oksalsyre, er naturlig knyttet til hverandre. For lite av det ene, og for mye av det andre, kan medføre problemer. For O. formigenes trenger oksalat for å vokse og formere seg, for energi og karbon i sin metabolisme. Oksalat bidrar indirekte til bakteriens energiproduksjon ved å gi den råmaterialer for å produsere energi. Syren er viktig for at bakteriarten overlever og fungerer slik at den kan beskytte verten, oss mennesker, som lever av planter med høyt innhold av oksalater. Bakterien utnytter oksalat bedre enn andre tarmbakterier, og reduserer dermed risikoen for nyrestein og andre helseplager knyttet til oksalsyre.

Innhold av O. formigenes i tarmen, påvirkes også av hvor vi bor og kommer fra, geografi og historie. I en studie fra India viste det seg at O. fermigenes var tilstede hos 65 % av de som var med i studien. En annen studie av friske voksne fra Sør-Korea, hvor vi vet de har høyt inntak av fermentert kål, var genet som markerer tilstedeværelse for O. formigenes hos 79% av deltakerne. Hos friske Japanere, 80 % menn, 62 % kvinner. Blant friske amerikanere var de færre enn 30% som var kolonisert med O. formigenes, betydelig lavere enn andre land som Hadza-folket i Tanzania og indianerne fra Venezuela. Vår moderne livsstil bidrar til at gunstige mikrober forsvinner. Utbredelsen av O. formigenes i tarmen er en indikator på den økologiske tilstanden til tarmmikrobiomet.

En overflod av Oxalobacter Fermigenes i tarmen er ikke assosiert med høyt inntak av oksalat i kosten, men derimot hadde kalsiuminntak i kosten betydning. For høyt innhold av kalsium i kosten kan begrense biotilgjengeligheten til oksalat. Inntaket av kalsium via kosten i flere østlige land, som India, Kina, Sør Korea og Japan, er mye lavere enn i USA. (Steven L. Daniel et al. 2021).

Tap av bakteriestammen skyldes ofte antibiotikabruk. En antibiotikabehandling, særlig med bredspektret antibiotika, skader og tar livet av Oxalobacter formigenes. Langsiktig og hyppig forbruk forstyrrer balansen i mikrobiomet, reduserer kroppens evne til å håndtere oksalater ved at både denne bakterien og andre som har betydning for nedbrytning av oksalsyre, utryddes. En antibiotikakur kan påvirke kroppens evne til å håndtere oksalater resten av livet.

Fattig tarmflora kan føre til økt opptak av oksalater og øke risiko for sykdom. Lavt innhold av bakterien er også registrert hos pasienter med cystisk fibrose, som har hatt et høyt antibiotikabruk. Tapet av O. formigenes etter antibiotikabruk, har bidratt til økt risiko for nyrestein på grunn av økt utskillelse av oksalat i urin.
Ved inflammasjon i tarmen, og hvis tarmen lekker, kan oksalater fra maten tas opp i blodet, helt opp til 50 % sammenlignet med 1-2 prosent når det ikke er inflammasjon (Helsemagasinet: Oksalat – lite kjent årsak til sykdom. Oktober 2020).
Oksalatproblemer kan forårsake sulfatproblemer. Sulfatmolekylet er nøkkelen for at leveren skal kunne utføre avgiftning. Sulfatproblemer kan gjøre folk mer følsomme for fargestoffer og andre tilsetningsstoffer i mat, samt andre giftstoffer, hormoner, tungmetaller.

Ubalanse i tarmfloraen øker også risikoen for at galleblære fungerer dårlig, som igjen kan være hovedårsaken til at noe utvikler oksalatproblemer. Når vi skader magen og galleblæren med for eksempel slankeoperasjon, svekker det mikrobiomet, som igjen kan legge grunn til at får utfordringer med oksalater.
Så lenge fordøyelsen fungerer som den skal, så lenge kroppen produserer magesyre og frigjør enzymer og galle, er oksalater i maten ikke et problem. Barn blir først disponert for bakterien når de begynner å krype. Kanskje derfor barn ikke skal ha spinat så tidlig. De klarer ikke bryte ned oksalsyre? Den offisielle forklaringen er at spinat har et for høyt innhold av nitritt.

Det finnes andre tarmmikroorganismer som kan bryte ned oksalat, inkludert noen stammer av bifidobakterier og Lactobacillus. Studier på mus tyder på at O. formigenes er overlegen i forhold til å redusere utskillelse av oksalat i urin. Personer med Inflammatorisk tarmsykdom (IBS) har forhøyet oksalatnivå, og data indikerer at de har fravær av O. formigenes- kolonisering.

Noen studier kan tyde på at det å tilføre tarmen O. Formigenes kan forebygge nyresten. I en studie ble tilskudd assosiert med 70% reduksjon i risiko for nyrestein.
Ved å restituere tarmen, bygge opp tarmfloraen generelt, så kan det gi bedre vekstforhold også for både Oxalobacter formigenes og andre bakterierarter som bryter ned oksalater.

Kanskje mennesker kan bli kolonisert med gunstige stammer ved å spise yoghurt tilsatt denne stammen? Det er utfordrende å dyrke probiotiske bakterier som er anaerobe, men kan lettere overleve i lengre perioder når den frysetørkes eller blandes med yoghurt. Studier viser at det er vanskelig å produsere for probiotisk bruk.

Fermentert surkål reduserer symptomene hos IBS pasienter viste en studie med 90 deltakere. De fikk 210 g kimchi daglig i 12 uker. De fant lignende effekt i en annen studie fra 2017 som varte i 6 uker. I en studie fra Stanford hadde de 36 friske voksne som tilfeldig ble delt i to grupper som skulle følge en diett i 10 uker. Den ene dietten hadde et høyt innhold av fermentert mat. Yoghurt, kefir, fermentert ost, kimchi og andre fermenterte grønnsaker, vegetabilske saltlakedrikker og kombucha-te viste seg å gi positiv økning av det mikrobielle mangfoldet. Effektene var enda sterkere når de fikk i seg større porsjoner. Funnene var de samme for alle deltakerne i studien som ble tildelt gruppen med høyere fermentert mat. Dette viser at en enkel endring i kostholdet kan øke bakteriemangfoldet i mikrobiomet hos friske voksne.

Fire typer immunceller viste mindre aktivering i gruppen som fikk fermentert mat. De fant også ut at nivåene av flere inflammatoriske proteiner sank. Et eksempel er proteinet, interleukin 6, som har vært knyttet til revmatoid artritt, type 2 diabetes og kronisk stress. Resultatet i gruppen som fikk probiotisk mat i studien, viser at vi kan endre immunstatusen ved å ta i bruk mikrobiota-målrettede dietter, og slik redusere betennelse i kroppen. Rent tilskudd av probiotika (ikke fermentert mat), viste ikke samme resultat. Der fant de ingen tydelig effekt.
Deltakerne i den andre gruppen som fikk i seg fiberrik, prebiotisk mat (kap ...), hadde andre effekter på mikrobiomet og immunsystemet. Et inntak av belgfrukter, frø, hele korn, nøtter, grønnsaker og frukt, bidro ikke til at de registrerte reduksjon av de 19 inflammatoriske proteinene. Mangfoldet av tarmmikrober forble stabilt. Forskerne hadde forventet at det høye inntaket av fiber ville ha en mer gunstig effekt og øke mangfoldet av bakterier i mikrobiomet. Dataene tydet på at økt fiberinntak alene over en kort tidsperiode holder ikke til å øke mangfoldet av mikroorganismer i tarmen.
Høyfiberdietter har vært assosiert med lavere dødelighet. Denne studien kan tyde på at inntak av fermentert mat kan bidra til å redusere risikoen for diabetes, kreft og kardiovaskulær sykdom ytterligere. Forskningen ønsker videre å undersøke om inntak av fermentert mat kan redusere betennelse eller forbedre andre helsemarkører hos pasienter med immunologiske og metabolske sykdommer, samt gravide og eldre mennesker. Kan mikrobiota-målrettet mat kan være en løsning for å bekjempe den overveldende økningen i kroniske inflammatoriske sykdommer?
I evalueringen av forskningen på Long-Covid pasienter gjort i Italia, så de noe antibiotika kunne brukes i behandlingen, samt også probiotika, probiotisk mat. Men også her blir det anbefalt flere undersøkelser for å kunne stadfeste at probiotika kan være effektivt for pasienter med long covid som har til dels store dysbioser i mikrobiomet.

Steven L. Daniel et al. 2021: Forty Years of Oxalobacter formigenes, a Gutsy Oxalate-Degrading Specialist
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8388816/

Amanda PeBinito et al. 2019: Comparative prevalence of Oxalobacter formigenes in three human populations
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6346043/

Menghan Liu et al. 2017: Oxalobacter formigenes- Oxalobacter formigenes-associated host features and microbial community structures examined using the American Gut Project.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5083200/

Lama Nazzal et al. 2021: Effect of antibiotic treatment on Oxalobacter formigenes colonization of the gut microbiome and urinary oxalate excretion
https://www.nature.com/articles/s41598-021-95992-7

Juquan Jiang et al. 2011: Impact of dietary calcium and oxalate, and Oxalobacter formigenes colonization on urinary oxalate excretion
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21575973/

Beyond MTHFR. 2016: Oxalates and MTHFR: understanding the gut-kidney axis
https://www.beyondmthfr.com/oxalates-and-mthfr-understanding-the-gut-kidney-axis/

Matportalen.no. 2022: Spedbarn (0-12 md)
https://matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/spedbarn/

David W. Kaufman et al: Oxalobacter formigenes May Reduce the Risk of Calcium Oxalate Kidney Stones
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2396938/

Melissa L. Ellis et al. 2016: Probiotic properties of Oxalobacter formigenes: an in vitro examination
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5083200/

Margit Vea er en aktiv samfunnsdebattant, forfatter og formidler av kosthold og helse. Hun har over 20 års erfaring i å holde matkurs og har skrevet flere bøker.

Margit har master i Helsefremmende arbeid fra Høyskolen i Sør-øst Norge, er utdannet faglærer i ernæring, helse- og miljøfag fra Stabekk Høgskole (nå høyskolen i Akershus), og har undervist en rekke år i videregående skole, voksenopplæring, ungdomsskole, samt vært gjesteforeleser for Mat- og helse studenter på Universitetet i Stavanger i flere år.

post@kostreform.no
Ideell og frivillig organisasjon
Etablert 2007
Org. nr. 991689737