For en tid tilbake skrev jeg en artikkel som omhandlet nettopp dette med tittel: Hva er ren og giftfri mat? I den artikkelen viste jeg oversikter over hvilke matvarer der det er mest forekomster av sprøytemiddelrester slik at det skal være et grunnlag for å vite hva man velger når man handler. (les artikkelen her)

Som også nevnt innledningsvis i den forrige artikkelen, er det et viktig tema å vurdere i hvilke grad sprøytemidlene er skadelige eller ikke og komme med ulike synspunkter her. Det er temaet for denne artikkelen. 

Svaret du får på dette spørsmålet, avhenger av hvem du spør:

Blant annet påpeker Mattilsynet hvert år at overvåkingsprogrammet viser at det er et lavt innhold av plantevernmiddelrester i maten på det norske markedet og at mer enn 96% av maten har reststoffer under grenseverdi. I 2020 var det 97,6%. (rapporten fra 2021 er ikke ferdig) I de sammenhenger representanter for Mattilsynet uttaler seg, understreker de at så lenge sprøytemiddelrestene er under grenseverdier fastsatt av EU, så fører det ikke til noen helsemessige skader. 

Spør du André Leu som har skrevet boka «The Myth of safe pecticides» og forsket på virkninger av sprøytemidler over flere år, så vil du få et helt annet svar. Han forklarte allerede i 2013 at små mengder av et sprøytemiddel kan være farligere enn større mengder fordi kroppen oppfatter dette som gift og forsøker å skille det ut. Men når det blir veldig små mengder av stoffet, vil det etterligne hormoner og endre den hormonelle balansen i kroppen. Hans klare konklusjon er at istedenfor å holde seg under grenseverdiene, bør man holde seg unna sprøytemidlene. 

Våre helsemyndigheter bekrefter indirekte dette synspunktet ved å omtale enkelte av sprøytemidlene i tillegg til miljøforurensning og stoffer i innpakningen av maten (spesielt plast) som obesogener og diabetogener 1). Det vil si at de er klar over at stoffer i blant annet maten kan fungere som hormonhermere og føre til overvekt og diabetes 1). Et av sprøytemidlene som regnes som et Obesogen, er insektsmiddelet CPF (Klorpyrifos.) Dette er det sprøytemiddelet jeg vil fokusere på her og bruke som eksempel i tillegg til Glyfosat (I Del 2) som er verdens – og Norges – mest brukte sprøytemiddel mot ugress.

Og vi skal heller ikke overse det faktum at Mattilsynet fant 132 ulike sprøytemidler i maten i 2020 – og nå skal jeg skrive om kun 2 av dem. 

Chlorpyrifos (CPF) er et bredspektret insektsmiddel som kontrollerer mange typer insekter effektivt. Det er systemisk. Det vil si at det er i hele frukten slik at det ikke er mulig å «skrelle» det vekk. CPF har jevnlig blitt brukt på blant annet korn, bomull, frukt, blomster, nøtter og grønnsaker. De fleste land har nå forbudt det, og i EU ble det forbudt i 2017. CPF har lang nedbrytningstid, og finnes fortsatt i noen konvensjonelt dyrkede produkter. CPF var i 2013 forbudt i Norge, men ble funnet eksempelcvis i 86% av alle prøver tatt av appelsiner. I 2020 fant jeg «bare» 6 prøver med Klorpyrifos eller Klorpyrifos-metyl i de 24 prøvene som ble tatt av appelsiner . 

Selv om et sprøytemiddel er forbudt i Norge, finnes det med andre ord ofte i maten i  lange tider. Vi ser også at selv om det er forbudt i EU, er det i maten vi importerer fra EU i flere år etter at det har blitt forbudt.

I 2007 viste en gruppe forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten av tarmslimhinna. CPF viste seg å ødelegge de tette sammenbindingene mellom  cellene i tarmveggen. De hevdet at også andre stoffer kunne trenge gjennom tarmslimhinna og ut i blodet når CPF ødela barrieren. De uttalte at det er sannsynlig at alle klororganiske sprøytemidler har denne effekten (2).

En studie fra 2013 viste at både i tarmfloraen til rotter og i en modell der det ble brukt en menneskelig mikrobiell tarmflora, endret sammensetningen av tarmfloraen seg ved en kontinuerlig tilførsel av selv mikroskopiske mengder med CPF. Det var særlig de «gode bakteriene» bifidobakteriene og laktobakteriene som ble redusert (3). 

I januar 2017 ble det publisert forskning i Genome Biology som viser at inntak av organofosfater fører til glukoseintoleranse og derved til diabetes ved at sammensetningen av tarmbakterier endrer seg (4).

Det er også de organiske fosfatforbindelsene som forsker Philippe Grandjean er meget bekymret for, kan vi lese i Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft nr. 5 2017. Det viser seg ved tre ulike langtidsstudier fra USA at sprøytemiddelrester skader hjernen til barn. Det er indikasjoner på at sprøytemiddelrester har negativ virkning på barnas intelligens, utvikling av nervesystemet og økt risiko for oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet (AD/HD). I en av undersøkelsene fant forskerne ved bruk av MR-undersøkelser, at den grå hjernemassen var tynnere hos barn der mødrene hadde hatt høy eksponering for organiske sprøytemidler når de var gravide, enn andre.

Dette er noe av grunnlaget til at EU forbød CPF i 2017.  AT CPF nå er forbudt, er selvfølgelig veldig bra. Men det skal så mye forskning til som viser at et sprøytemiddel er farlig, at det ikke skal så mye fantasi til for å tenke at mange av de andre 130 sprøytemidlene heller ikke er så bra for helsa. Og at vi bør unngå dem. Dette er det farlige poenget: Det blir antatt og trodd at et sprøytemiddel ikke er farlig og dette blir formidlet til befolkningen som spiser det. Etter lang tid viser det seg at det er skadelig likevel - etter mange års bruk der skadevirkningene kan ha blitt store.

Når jeg kan finne denne forskningen, kan våre matmyndigheter det også. Og som vi ser, så har mye av denne forskningen vært kjent i mange år. Jeg har spurt mange ulike personer i Mattilsynet og Folkehelseinstituttet hvorfor de ikke advarer og oppfordrer folk i Norge til å spise økologisk.  Svaret jeg får er skrevet innledningsvis: Det er ikke farlig for helsa så lenge mengden er under grenseverdi.  

Mon det. 

(1) https://lillemane.no/wp-content/uploads/2018/11/H%C3%B8stkonferansen-Forlaget-Lille-M%C3%A5ne-20.10.18.pdf

(2) (… Tirelli V, Catone T,Turco L,et al. Effects of the pesticide clorpyrifos on an in vitro model of intestinal barrier. Toxicol In Vitro 2007;21:308–13. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17134867?dopt=Abstract

(3) Joly C, Gay-Queheillard J, Leke A, et al. Impact of chronic exposure to low doses of chlorpyrifos on the intestinal microbiota in the Simulator of the Human Intestinal Microbial Ecosystem (SHIME) and in the rat. Environ Sci Pollut Res Int 2013;20:2726–34.

(4) Genome Biology, doi: 10.1186/ s13059-016-1134-6, published 24 January 2017 https://genomebiology.biomedcen- tral.com/articles/10.1186/s13059-016- 1134-6.

post@kostreform.no
Ideell og frivillig organisasjon
Etablert 2007
Org. nr. 991689737