Det har garantert skjedd en del ganger. De fleste av oss vet at det ikke er ideelt å spise når man er stresset. Men visste du at det faktisk er best å unngå å spise helt når du er stressa?

Dagens helseboble fokuserer som oftest på det å spise "riktig." Ultraprosessert mat og ulike meninger om våre nasjonale kostholdsråd får mye oppmerksomhet i media. Imidlertid får stress og dets innvirkning på en optimal fordøyelse lite oppmerksomhet i mediebildet. Du kan spise den sunneste maten, men dersom du spiser mens du er stresset, vil kroppen din ikke kunne fordøye eller absorbere næringsstoffene effektivt. Dette kan øke nivåene av avfallsstoffer og betennelsesreaksjoner i kroppen. Du er ikke hva du spiser, du er faktisk hva du klarer å fordøye og absorbere.

Å spise når man er stresset kan ha flere negative konsekvenser for både fordøyelsen og den generelle helsen din. Så hvorfor er det så viktig å unngå å spise når man føler seg stresset:

Når du er stresset, aktiveres den sympatiske delen av det autonome nervesystemet, kjent som «flukt og kamp»- responsen, kjent som stressresponsen. Da prioriteres det å sende blod til muskler og organer som er nødvendige for å håndtere den umiddelbare trusselen kroppen tror den står overfor. Denne fysiologiske reaksjonen har en betydelig innvirkning på fordøyelsessystemet og kan føre til oppblåsthet, gass, smerter og ubehag. I tillegg reduseres effektiviteten av fordøyelsen, noe som gjør det vanskeligere for kroppen å bryte ned mat og absorbere næringsstoffer. Når maten ikke blir tilstrekkelig brutt ned, kan kroppen ha vanskeligheter med å absorbere viktige næringsstoffer som vitaminer og mineraler. Redusert opptak av næringsstoffer over tid kan føre til mangler på viktige vitaminer og mineraler, noe som kan ha en rekke negative helseeffekter, inkludert:
• Svekket immunsystem: Mangler på næringsstoffer som vitamin C, vitamin D og sink kan svekke immunsystemet.
• Nedsatt energi og tretthet: Utilstrekkelig opptak av jern, B-vitaminer og andre energigivende næringsstoffer kan føre til tretthet og lav energi.
• Dårligere mental helse: Mangler på næringsstoffer som omega-3 fettsyrer, magnesium og vitamin B12 kan påvirke mental helse og bidra til angst og depresjon.

Stress kan redusere produksjonen av viktige fordøyelsesenzymer som man er avhengig av for å bryte ned maten effektivt, som:
• Magesyre: Nødvendig for å bryte ned proteiner og frigjøre næringsstoffer.
• Enzymer fra bukspyttkjertelen: Hjelper til med å bryte ned karbohydrater, proteiner og fett.
• Gallesalter: Nødvendig for å emulgere og absorbere fett.

Uten tilstrekkelig mengde av disse enzymene, vil ikke maten bli fordøyd skikkelig eller effektivt brutt ned, og næringsstoffene vil ikke bli absorbert optimalt. Dette kan føre til at det dannes flere slagstoffer i kroppen og betennelsesreaksjoner.

Stress øker nivåene av stresshormoner som kortisol og adrenalin, som igjen kan:
• Øke blodsukkernivået: Disse hormonene signaliserer leveren om å frigjøre mer glukose i blodet, noe som kan føre til høyere blodsukkernivåer og uforutsigbare blodsukkersvingninger.
• Påvirke insulinresponsen: Kronisk stress kan føre til insulinresistens, da stress kan gjøre kroppens celler mindre følsomme for insulin. Dette gjør det vanskeligere å regulere blodsukkernivåene og kan øke risikoen for type 2 diabetes.

Når du er stresset, er det mer sannsynlig at du gjør:
• Impulsive valg: Stress kan føre til at du velger usunn mat som er høy i sukker, fett og kalorier, noe som kan bidra til vektøkning og dårlig ernæring.
• Overspising: Mange har en tendens til å spise mer enn de trenger når de er stresset, ofte som en form for trøstespising.
• Manglende metthetssignaler: Når du spiser raskt og stresset, er det lett å overse kroppens naturlige metthetssignaler, noe som kan føre til overspising.

Når kroppen ikke klarer å bryte ned maten effektivt, kan det føre til en opphopning av avfallsstoffer i blodet:
• Toksiner: Disse avfallsstoffene kan inkludere giftstoffer fra mat eller metabolske biprodukter som normalt skulle vært eliminert.
• Økt belastning på leveren: Leveren må jobbe hardere for å filtrere ut disse ekstra avfallsstoffene, noe som kan føre til overbelastning og redusert funksjon.

Stress kan påvirke tarmenes bevegelsesmønster, noe som kan føre til:
• For rask tarmbevegelse: Dette kan føre til diaré, noe som gir mindre tid for absorpsjon av næringsstoffer.
• For langsom tarmbevegelse: Dette kan føre til forstoppelse, som kan forårsake oppblåsthet og ubehag, og påvirke næringsopptaket negativt.
• Svekket immunforsvar: En dårlig fordøyelse kan svekke immunforsvaret, ettersom mye av kroppens immunrespons skjer i tarmen. Dette kan gjøre deg mer utsatt for infeksjoner og sykdommer.

Kronisk stress kan øke tarmens permeabilitet, ofte referert til som "lekk tarm":
• Redusert barrierefunksjon/økt permeabilitet kan føre til at ufordøyde matpartikler og toksiner passerer gjennom tarmveggen, noe som kan forårsake betennelser og redusere tarmens evne til å absorbere næringsstoffer effektivt.
• Immunsystemet kan reagere på disse fremmede partiklene ved å utløse betennelsesreaksjoner, noe som kan føre til kronisk betennelse i kroppen.

Kroppens stressrespons er designet for å håndtere kortvarige, akutte stressfaktorer, men ikke kronisk stress. Når stress blir en langvarig tilstand, blir fordøyelsessystemet kronisk underprioritert, noe som fører til redusert funksjonalitet og næringsopptak. For å unngå disse problemene, håndter stress effektivt og vær bevisst på når og hvordan du spiser. Før du spiser, ta deg tid til å roe ned. Pust med magen et par ganger før du tar den første biten, og vær til stede under måltidet – dette er ofte undervurdert, men svært viktig.

«Du er ikke hva du spiser, du er hva du klarer å fordøye og absorbere.»

Anita Langgaard er foredragsholder og veileder i stressmestring og forskningsbaserte pusteteknikker.

Stress and the Gut: Pathophysiology, Clinical Consequences, Diagnostic Approach and Treatment Options:
Denne artikkelen diskuterer hvordan stress kan påvirke fordøyelsessystemet, inkludert endringer i motilitet, sekresjon av fordøyelsesenzymer, og tarmens permeabilitet.

Referanse: K W De Ponti, Stress and the Gut: Pathophysiology, Clinical Consequences, Diagnostic Approach and Treatment Options, HHS Public Access. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4144271/

How Stress Affects Digestion: 
Cleveland Clinic beskriver hvordan stress påvirker fordøyelsessystemet, inkludert redusert blodstrøm til fordøyelsesorganene og endret tarmmotilitet.

Referanse: Cleveland Clinic, How Stress Affects Digestion, https://health.clevelandclinic.org/how-stress-can-affect-your-digestive-health/

 Stress and the Gut-Brain Axis:
Dette kapittelet utforsker forholdet mellom stress, tarmen og hjernen, og hvordan det påvirker fordøyelsessystemet.

Referanse: Dinan, T.G., & Cryan, J.F., Stress and the Gut-Brain Axis, Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology. https://www.nature.com/articles/nrgastro.2017.88

Stress effects on the body:
Mayo Clinic beskriver hvordan stress påvirker forskjellige kroppssystemer, inkludert redusert fordøyelseseffektivitet og enzymproduksjon.

Referanse: Mayo Clinic Staff, Stress effects on the body, Mayo Clinic. https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/stress-management/in-depth/stress/art-20046037

Effect of Psychological Stress on Small Intestinal Motility and Transit in Humans:
En studie som undersøker hvordan psykologisk stress påvirker tarmmotilitet og enzymsekresjon.

Referanse: S Santos, A Houghton, S Mahmud, S Rimmer, A J Hobson, P M Jenner, Effect of Psychological Stress on Small Intestinal Motility and Transit in Humans, Gastroenterology. https://www.gastrojournal.org/article/S0016-5085(96)70413-4/fulltext

Impact of Stress on Gastrointestinal Motility:
Denne artikkelen gir en detaljert oversikt over hvordan stress kan redusere produksjonen av fordøyelsesenzymer og påvirke gastrointestinal motilitet.

Referanse: Fink, G., Impact of Stress on Gastrointestinal Motility, Progress in Brain Research. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0079612317300570

The Effect of Diet on the Gut Microbiota and Its Impact on Health:
Denne artikkelen diskuterer hvordan ufullstendig fordøyelse kan påvirke tarmmikrobiotaen og føre til problemer med gass og oppblåsthet.
Referanse: Arumugam, M., et al., The human gut microbiome: A review, Digestive Diseases and Sciences. https://link.springer.com/article/10.1007/s10620-009-0865-9

Stress, insulin resistance, and type 2 diabetes: a review:
Dette papiret beskriver mekanismene gjennom hvilke stress kan forårsake insulinresistens og påvirke blodsukkernivåer.

Referanse: Oakley, J. A., & Brewer, J. R., Stress, insulin resistance, and type 2 diabetes: a review, Diabetes Spectrum. https://spectrum.diabetesjournals.org/content/early/2021/06/11/ds21-0003

The Role of Stress in the Development of Insulin Resistance and Type 2 Diabetes:
Denne artikkelen undersøker hvordan kronisk stress bidrar til utviklingen av insulinresistens og type 2 diabetes.

Referanse: Chrousos, G.P., The Role of Stress in the Development of Insulin Resistance and Type 2 Diabetes, Annals of the New York Academy of Sciences. https://nyaspubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/j.1749-6632.2000.tb06696.x

Stress and Glucose Metabolism:
En grundig oversikt over hvordan stress påvirker glukosemetabolismen og insulinresistens.

Referanse: Herbert, J., Stress and Glucose Metabolism, Journal of Clinical Investigation. https://www.jci.org/articles/view/104201

Nutrition and Mental Health:
Dette kapittelet diskuterer hvordan mangel på spesifikke næringsstoffer kan påvirke mental helse, spesielt under stress.

Referanse: Kaplan, B. J., & Rucklidge, J. J., Nutrition and Mental Health, Encyclopedia of Human Nutrition (Fourth Edition). https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9780128184609000430

The Impact of Diet and Lifestyle on Gut Microbiota and Human Health:
En studie som undersøker hvordan kosthold og livsstil påvirker tarmmikrobiotaen og hvordan dette relaterer til mental helse.

Referanse: Valdes, A.M., Walter, J., Segal, E., & Spector, T.D., The Impact of Diet and Lifestyle on Gut Microbiota and Human Health, Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology. https://www.nature.com/articles/s41575-018-0061-2

Impact of Intestinal Permeability on Systemic Health:
Artikkelen diskuterer hvordan lekk tarm kan føre til økte nivåer av avfallsstoffer i blodet og belastning på leveren.
o Referanse: Vancamelbeke, M., & Vermeire, S., The intestinal barrier: a fundamental role in health and disease, Expert Review of Gastroenterology & Hepatology. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1586/17474124.2017.1394025

post@kostreform.no
Ideell og frivillig organisasjon
Etablert 2007
Org. nr. 991689737