Vinens historie er mest sannsynlig like lang som menneskets. Blant antropologer og arkeologer er det enighet om at de tidligste menneskelignende skapningene har eksperimentert med «gjæret drikke» basert på frukt og bær. Der var muligens ikke tilsiktet at frukten skulle begynne å putre og gjære, men naturen gikk sin gang. Forskere mener at urmennesket først ble mektig skuffet over at frukten de hadde sanket begynte å gjære, men at de etter å ha spist den «fermenterte fruktcocktailen», lot seg begeistre over rusen. Om ikke, ville nok all «produksjon» opphørt der og da.

Cro-Magnon-mennesket – europeisk huleboer som levde for 8000 år siden - var trolig en prehistorisk vinmaker, noe som arkeologiske funn av sammenklistrede druesteiner funnet i fossile søppelhauger bekrefter.  Enkelte antropologer hevde sågar at det var vinlaging og ikke matauk som førte til de første jordbruksbosettingene i steinalderen.

Hvorvidt det var kineserne under keiser Yu eller om det var perserne som laget den første moderne vinen for 4000 år siden, strides de lærde. Vinens historie blir imidlertid noe enklere å henge med i når man kommer til de bibelske skifter der det skrives om Noah som åpenbart hadde fått seg noen glass for mye. Konsekvensene av det står i første Mosebok, 9.20; «Og han plantede sin vingaard, og han drakk av vinen og ble drukken. Og han blottede seg midt i sitt eget telt»! I forlengelsen av blotter-historien i første Mosebok, kan man lese om Jesus' første mirakel da han omgjorde vann til vin i Korinterbrevet. Vinen var etter sigende Kristi blod, og da drakk man det. Slik sett danner vinen og kristendommen en allianse, men etter hvert kom den katolske kirken med og dermed ble prester og munker vinmakernes forgjengere over hele Europa.

Louis Pasteur, fransk kjemiker og bakteriolog ble en viktig mann for vinmakerne. I 1864 ble han budsendt til Jura fordi vindyrkerne ble rammet av den ene katastrofen etter den andre. Pasteur oppdaget at vinen ble sur pga. en parasitt som det lyktes ham å fjerne ved å varme opp vinen i kort tid. Denne metoden, pasteurisering, brukes i vår tid for å gjøre melken holdbar. Pasteur's oppdagelse om hvordan holde vinen frisk, ble opphavet til at vinmakingens kunst og vitenskap etter hvert ble en egen vitenskapelig disiplin med navnet: oenologi (ønologi).

Det vitenskapen ikke vet så mye om, er om «fruktcocktailene» som ble konsumert tilbake i historien  var godt eller dårlig for helsen. Noah's  blotting etter at han hadde drukket seg godt på en snurr, innlemmes i Bibelen som en morsom kuriositet. I dag fordømmes denne episoden blant kristenfolket. Er Noah's uvørne oppførsel i fyll tidenes første patologisk beskrevne blackout?

I dag er vin et mer helsepolitisk anliggende, men det gjelder like mye maten vi spiser. Forskerne deler seg på midten i spørsmålet om vin er sunt eller ikke.

Faktum er at vin inneholder 300 ulike komponenter i tillegg til alkohol. Det som skiller – spesielt rødvin ut fra all «syndig drikke»,  er at den inneholder masse antioksidanter kalt polyfenoler. Forståsegpåere har regnet ut at et glass rødvin har en antioksidantmengde tilsvarende 12 glass hvitvin, fem epler, to kopper te, fem løk, syv glass appelsinjuice eller 20 glass eplejuice! Dette beviset oser sunnhet lang vei, men de gode nyhetene stopper ikke der.

En studie viser at når vi spiser mat med proteiner, vil fettet i maten gjennomgå en oksidasjon, som antas å være en av de viktigste faktorene til arteriosklerose, diabetes og kreft. Men! Om du drikker vin inntil et godt måltid mat, synker mengden oksidert fett med 50 prosent. Den oppdagelsen bekrefter det såkalte «franske paradokset». Det at franskmenn som spiser mye fett og drikker vin til nesten alle måltider, har lavere frekvens av hjerte-og karsykdom enn vi her hjemme på berget.

Folkehelseinstituttet (FHI) har funnet at menn som drikker alkohol en gang i uken eller oftere, har redusert risiko for å dø av hjerteinfarkt sammenlignet med avholdsmenn. Andre fordeler av vin er at den øker det gode kolesterolet og senker det dårlige.

Data viser at et moderat forbruk av vin (1 glass per dag) gjør deg bare inderlig vel. Husk; ett glass!  Du blir ikke sunnere om du drikker mer. Ikke spar opp «kvoten» sin helgen heller. Det er sunnere å drikke små mengder daglig framfor ei rotbløyte i helgen.

Å trøste seg selv med historien om bestefaren som tok seg fem-seks «knerter» daglig, var sprek som et loppesirkus inntil han sovnet inn med drammeglasset i hendene og et smil om munnen i en alder av 97 år, er en illusjon i dag.  Tidligere kunne man kanskje utfordre kroppen med mye «børst», men ettersom tiden har gått, er genene våre blitt mer rufsete i kantene og vi kan ikke tulle for mye med dem.  Vi vet heller ikke hvem av du og jeg som har gener som tåler en real rotbløyte i tide og utide.

Det er viktig å ha i mente at hyppig og stort forbruk av alkohol (mer enn tre enheter daglig) øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft og leversykdom. Likeså at kvinnekroppen tåler mindre alkohol fordi denne omsetter de edle dråper ulikt fra menn.

Hjertet: Alkohol gjør at de ytre blodkarene slapper av, noe som medfører at blodflyten gjennom huden øker, pulsen øker og hjertet må jobbe hardere. Belaster du hjertet på denne måten, vil det slite på hjertemuskelen og gi høyt blodtrykk.

Fordøyelsen: Stoffer i alkoholen kan virke irriterende på mageslimhinnen. Dessuten gir alkohol deg metthetsfølelse og føre til at du spiser mindre og går glipp av mange viktige vitaminer og mineraler.

Brystene: Ifølge Cancer Research UK, skyldes om lag fire prosent av de årlige brystkrefttilfellene, alkohol.  Kreftforeningen beroliger med at det er det du drikker i dag som har innvirkning, ikke ungdomssyndene.

Fruktbarhet: Alkoholen kan riktignok gi økt sexlyst (og uønskede graviditeter), men dessverre daler evnen til ereksjon proporsjonalt med inntaket. Testosteronnivået synker og penis krymper. Sperm- og eggproduksjon kan ødelegges av alkohol.

Hjernen: Det skal ikke mye til før vi blir i jodlehjørnet, men når du bøtter innpå, risikerer du å gjøre mange dumme ting du ellers ikke ville ha gjort. Du mister både hemninger og bukseseler, noe som ofte gir deg en saftig «bondeanger» dagen derpå. Skjer dette ofte, kan du rammes av alvorlig depresjon. For mye alkohol kan også gi konsentrasjonsproblemer, hukommelsessvikt og søvnproblemer.

Leveren: dette organet er avfallsdeponiet der alkoholen brytes ned og da dannes det et giftstoff. Dersom leveren blir pepra med for mye av dette giftstoffet, kan det føre til leverchirrose  (skrumplever).

Alkoholisme: For mye alkohol over tid, kan føre til alkoholisme. Ingen kan på forhånd si hvem som blir alkoholikere eller hvor mye som skal til før det bikker over fra moderat til overforbruk og misbruk.

Det kan være greit å vite hvordan ekspertene regner ut hva som er moderat forbruk og hvor grensen går for når du bør begynne å revurdere konsumet ditt.

La oss ta noen eksempler;

En halvliter pils eller to glass vin som tilsammen utgjør 250 milliliter vin, eller en og en halv drink brennevin etter norsk standard som tilsammen utgjør 60 milliliter, gir omtrent like mye alkohol hver, cirka 20 gram.

Om du drikker 20 gram alkohol hver dag, enten som øl, vin eller brennevin, vil faregrensen for leverskade være nådd for en enkelte kvinner, mens en regner med at den tilsvarende grensen for menn ligger på 30-40 gram. Her vil selvsagt kroppsvekt også spille inn.

15-20 prosent av de som har drukket mer enn 80-120 gram alkohol per døgn i mer enn 5-10 år, utvikler leverbetennelser/skrumplever.

For å forenkle det litt; risikoen for skader på indre organer øker ved daglig inntak over tre glass vin per dag, opplyser Folkehelseinstituttet.

Med alle disse fakta «innabords», avsluttes denne festartikkelen med;  Skål for god helse og helbred……med måte

post@kostreform.no
Ideell og frivillig organisasjon
Etablert 2007
Org. nr. 991689737