Restekjærlighet og tryllemat
Tekst: Anita Breivold Foto: Pixabay.com
Jeg skammer meg noen ganger over den overfloden vi lever i. Vi handler mat i store mengder, og ifølge de som måler slikt, kaster vi en fjerdedel av den. Den statistikken vil jeg ikke bli en del av! Så, istedenfor å kaste, lager jeg jeg "restekjærlighet og tryllemat" !
Butikkhyllene bugner av varer og matmarkedene er høygravide store deler av året. Veldig ofte kjøper vi mer enn vi klarer å forbruke og mye går i søpla. Det er både unødvendig og moralsk betenkelig. Vi kan nemlig bruke rester og overskudd av mat på en fornuftig måte, der både ganen og samvittigheten tilfredsstilles og trives med resultatet. Jeg vet - fordi jeg lager tryllemat. Heng med litt til, så får du vite hvordan! Men, først ber jeg deg om å svelge noen ubehagelige fakta;
Jeg blir uvel når media serverer fakta-artikler der det står svart på hvitt at vi kaster en fjerdedel av maten som produseres. Det vil si 300 000 tonn mat hvert år! Disse ubegripelige mengdene er mat som kunne vært spist. Bare i lille Norge, kunne det som blir kastet, gitt næring til rundt fem millioner mennesker hvert år!
Hvis vi i den vestlige verden hadde gjort nytte av maten som kastes, så kunne alle verdens underernærte spist seg mette. Det gir meg dårlig samvittighet når jeg leser at hvis alle mennesker på jorden hadde hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trengt 3,2 jordkloder. Vårt økologiske fotavtrykk er lite å være stolt av.
Hvert år kjøper hver person 234 kilo mat i form av fast føde. Av dette ender 58 kilo i søppeldunken. Dette er mat som kunne vært spist hvis den ble tatt bedre vare på og kalles nyttbart matavfall. Statistikk viser at det er forbrukerne i alderen 25 - 39 år som kaster mest, mens de over 60 år kaster langt mindre. Forbrukerne står for 80 % av kastingen og butikkene og produsentene resten.
Vi som spiser lavkarbomat med en god del animalske produkter på menyen, som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, blir ofte beskyldt for å ha et ressurskrevende kosthold. Men, det er i hovedsak bakervarer, frukt og grønnsaker som oftest går i søppeldunken – og ikke typisk lavkarbomat. For øvrig kaster jeg svært sjelden mat. Jeg har innarbeidet gode rutiner for å bruke rester. Faktisk så god restemat at mann og barn mange ganger lurer på hva de blir servert.
Vi er for kresne. Det er lettere å kaste enn å ta vare på. Det er dessuten forskjell på «siste forbruksdag» og «best før». Mange forstår ikke forskjellen og klarer heller ikke å avgjøre kvaliteten på maten. Dermed velger mange å stole mer på datostemplingen enn på egne sanser.
Vi er fra naturens side utstyrt med både luktesans og smaksløker. Dette "personlige ekspertpanelet" burde trekkes inn når matkvalitet og holdbarhet vurderes. Men, de fleste ser seg altså blinde på datomerkingen. Skal jeg være ærlig, så er jeg faktisk gift med en av dem. Derfor hender det at jeg kamuflerer "gått-ut-på-datovarer" med en lett omskrivning; tryllemat.
Restemat blir det ganske ofte, men det er hvordan vi bruker dem som avgjør om restene blir til ekkel statistikk og umoralske fakta, eller til smakfulle måltider som kan forsvares også av min egen samvittighet. Det å kaste mindre mat har helt klart et moralsk aspekt. Men, det er ikke alltid enkelt å beregne riktig mengde mat når ukehandelen gjøres. Ofte blir det for mye, og da blir det nødvendigvis rester i egen husholdning. Men vel så viktig – for min egen del – er at jeg sparer penger på det. For hvert måltid jeg bruker rester, har jeg ingen nye utgifter. Det gir en god følelse!
Voila ! Tryllemat!
Kjøleskapet mitt inneholder små og store rester fra alle slags måltider i en egne bokser oppi en stor boks. Det samme i fryseboksen. Her havner restene som jeg ikke får brukt innen rimelig tid. "Samlingene" i kjøleskap pg fryser kaller jeg restekjærlighet, og det er disse som er ingrediensene i tryllemåltidene.
Det er tid for en enkel og god kveldsmat.Jeg titter oppi boksen i kjøleskapet. Der ligger en kyllingfilet, et kokt egg, en halv kotelett, et par stilker asparges, noen bønnespirer, litt stekt løk og sjampinjong, en skalk av spekeskinke, en liten bukett blomkål og brokkoli, og en osterest. Jeg tar en avokado i vinduskarmen og samler alt. Det blir en midlertidig slagmark på kjøkkenbenken, men det er forbigående. Du verden så mye den benken har sett av ingredienser som aldri har vært blandet sammen før, og som blir til en deilig rett, med navnet tryllemat, laget av restekjærlighet...
Jeg hakker restekjærlighetene i passe små biter, blander alt i en stor bolle og strør over en neve pinjekjerner. Som dressing har jeg rømme og olivenolje. En frisk, næringsrik og smakfull kveldsmat serveres. Rask og enkel tryllemat og så godt som gratis siden retten hovedsakelig består av rester. Sist og ikke minst; et fullverdig og mettende måltid med riktig balanse mellom protein, fett, karbohydrater og samvittighet.
Grønnsaksrester blir gjerne til stuinger eller supper. De kokes i litt kraft og alt blendes med en stavmikser. Litt krydder og en skvett fløte, og smaken og næringsinnholdet heves. Serveres varm eller kald.
En annen delicious variant er å fylle en ildfast form med allverdens grønnsaksrester. Så dekker jeg grønnsakene med noen skinkebiter og masse osterester, som har ventet i en pose på en passende anledning. Inn i ovnen, osten smelter og alt blir varmt. Vær så god, ostegratinerte grønnsaker på et blunk!
Kjøttrester og sauserester blir til spennende gryteretter. Alle rester av sauser fra mange middager havner i små poser i fryseren og utgjør basisen for de mest smakfulle gryteretter i neste omgang. En blanding av oppkuttede kjøttrester blir en nydelig kjøttgryte med fyldig saus, og friske grønnsaker ved siden av. "Himmelsk lapskaus" er et dekkende navn.
Har vi fisk på menyen, renser jeg alltid restene av fisken og arkiverer dem i restekjærlighet-boksen min. Fiskesuppe, grateng eller stuing gjør seg selv med ferdigrenset fisk. Smeltet smør med persille smaksetter det hele.
Fløte er et basisprodukt hos oss. Men av og til blir datoen på kartongen innhentet av kalenderen. Da blir det dessert. Friske eller frosne bær kjøres i stavmikseren, og fløten piskes til krem. Alt blandes til bærkrem.
Har fløten stått en dag eller tre for lenge og jeg skrukker litt på nesen over manglende frisk duft, ja da blir det lapper, vafler eller pannekaker på lavkarbo-vis. Halvgod fløte eller rømme egner seg utmerket til det.
Det føles godt å ha utnyttet matrester. Det gjør meg til en litt mer økovennlig forbruker, og det er mitt ørlille bidrag til mindre kasting av mat. Det er tilfredsstillende, både for samvittigheten, lommeboken og smaksløkene. Verden kan bli bedre med mer restekjærlighet og flere tryllemåltider!
Kilder: Faktatallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
post@kostreform.no
Ideell og frivillig organisasjon
Etablert 2007
Org. nr. 991689737