Bytter ut medisiner med ugress!
Tekst: Berit Kvifte Foto: Berit Kvifte/Pixabay.com
Rita Korsmo i Stokke i Vestfold er noe helt for seg selv. Mens de fleste av oss forbanner skvallerkål, løvetann og brennesle som vokser i hage og på plen, omfavner Rita ugresset. For henne er ugress mat og medisin!
Undertegnede har gravd halvveis til Kina hver vår for å få has på rotsystemet til skvallerkålen som har overtatt store deler av hagen, men i år vil jeg prøve en ny vri; Jeg vil bli venn med min mangeårige hagefiende. Nå skal slagordet mitt være: If you cant beat them – eat them!
Supper, salater, te & you name it!
Skvallerkålpai, skvallerkålsuppe, skvallerkål i salaten og tørket til te. Vel, det høres fullstendig utenkelig ut, men det var inntil jeg traff Rita. Den dama elsker det andre røsker opp med rota. Brennesle, løvetann og skvallerkål inngår i hennes daglige kosthold og holder både energien og helsa til både henne og folk i mils omkrets på topp!Rita kan knapt vente til 17. mai før hun saumfarer nabolaget for å undersøke om brenneslen er lang nok til å plukkes. 20 centimeter er "minstemålet, mens løvetannen er på sitt beste når den blomstrer. Bladene kan dog brukes i salater hele sesongen.
-Som du ser har skvallerkålen tatt fullstendig overtaket her, konstaterer Rita fornøyd og legger seg ned i "skvallerkålåkeren". Her er mer enn nok til å plukke, forvelle, tørke, knuse og male slik at hun har til neste år. Godsakene oppbevares på glass eller puttes i fryseren alt ettersom.
Byttet medisinene ut med ugress
Interessen for ugress som en del av kostholdet, startet for 25 år siden da Rita fikk fibromyalgi. Medisinene hjalp, men gjorde at hun følte seg helt utafor og nedstemt. Det gjorde at Rita begynte å lete etter andre ting som kunne døyve smerter uten bivirkninger som hun fant like ved husveggen, på plenen, i grøftekanter, på jorder og i skråninger i vestfoldkommunen. Men, før hun satte i gang, gjorde hun et dypdykk i litteraturen for å lese seg opp på grøftekantens apotek. - Nesten alle sier at de får mer energi og bedre humør når de begynner å spise eller drikke brennesle. Folk med fibromyalgi og revmatiske smerter merker rask bedring og diabetikere får et mer stabilt blodsukker når de drikker en kopp brennesle-te daglig. En viktig ting å legge seg på minne, er at det er ikke mengden som er avgjørende, men at du bruker det hver dag! Plukk medisinen inn i rikelige mengder, heng den til tørk og putt det på glass så du har til et års forbruk, råder Rita.
Styrker immunforsvaret
Rundt huset til Rita er løvetannen totalfredet og høyt elsket. Hun jubler for hver løvetann som vokser opp! Bladene tørker hun og bruker i te, stuinger og salater og blomstene lager hun den deiligste løvetannsirupen av.- Løvetann er rik på mineraler som jern og kalium, samt A-, B- og C-vitaminer og betennelseshemmende, samt at den styrker immunforsvaret, virker vanndrivende, renser nyrer og galle og er ypperlig for hud, hår og negler. De som tviler på den «påstanden», bør prøve, sier Rita Korsmo.
Aegopodium podagraria
Som i det latinske navnet, aner man ordet podagra (urinsyregikt). Og riktignok; det latinske ordet for skvallerkål, tyskerkål, prestegårdsugress eller andre «kjælenavn», indikerer at den lille «grønne, invaderende og seiglivede hagedjevelen» faktisk har effekt på urinsyregikt.Jo mer jeg leser om hva som finnes i grøftekantens apotek, jo mer får jeg lyst til jeg til å prøve både smak og effekt av. Det er masse som funker!
De små spede «skvallerbladene» smaker som spinat og kan brukes i salater, stuinger, supper og pai som smaker best når du bruker ferske skudd. I disse dager er det bare å plukke favnen full som du kan spise fersk, dampe og fryse ned.
Rita deler rundhåndet sine oppskrifter med Kostreforms lesere. Det meste av det du trenger, er ganske så kortrist! Kanskje du som meg - opplever ugresset som en venn istedenfor fiende!
Skvallerkålsuppe
o 2 l skvallerkål
o1 stk løk
o3 ss smør
o2 ss mel
o1 l vann
o2 ts buljongpulver
o2 dl fløte
o1⁄2 ts salt
o1⁄2 ts pepper
o1⁄2 ts revet muskatnøtt
oFinhakk løken. Hakk skvallerkålen grovt.
oSmelt smør i en kjele, og ha i løken. La den frese til den blir myk og blank. Rør inn melet.
oSlå på vannet og la det koke opp under omrøring. Ha i skvallerkål, buljong og fløte, og la det koke i 6-8 minutter.
oKjør suppen glatt med stavmikser.
oSmak til med salt, pepper og litt revet muskat.
Server med rundstykker eller godt brød til.
Skvallerkålpai
o 300 g hvetemel (erstattes med mandelmel/ andre produkter med lavt karboinnhold)o150 g smør
o2 ss vann
o1 liter fersk skvallerkålblad eller 3-4 dl dampet
o2 dl vann
o1 ss smør
o4 egg
o2 dl matfløte
o2 dl reven ost, gjerne jarlsberg eller cheddar
oEN fingerlengde av det hvite nederst på purren
o2 ss hakket persille eller løpestikke
o20 sorte steinfrie oliven
oSmak til med salt og pepper.
Smør og mel eltes sammen i kjøkkenmaskin, ha i vann og elt til deigen henger fast i eltekroken. OBS! Deigen må ikke bli seig! La deigen hvile i kjøleskapet under plast i en times tid.
Sett stekeovnen på 200 grader. Imens temperaturen stiger, skal du ta to dl vann, en halv spiseskje salt og koke opp. Putt skvallerkålen i og la det koke to-tre minutter på høy varme. Ta kålen opp og la den renne av seg før du hakker den i småbiter. Det samme med purren og persillen.
Knekk eggene i en bolle, ha i fløte, salt og pepper og rør godt sammen. Trykk så ut deigen i en paiform og dander skvallerkålen i formen før du heller over eggblandingen. Strø over ost og la herligheta steke i ovnen i 30 minutter.
Pimp gjerne opp paien med litt bacon eller røkt skinke. Serveres med salat til (som selvfølgelig inneholder skvallerkål)
Energidrikk
1,5 tsk brennesle (finmalt )
2 tsk hampfrø
1 tsk honning
1 tsk eplesideredikk
2 dråper jod
Løvetann – rensekur
Kok 1-2 teskjeer snittet løvetannblader. Sil av etter 10 minutter. Drikk en kopp morgen og kveld i fire – åtte uker. Veldig bra mot revmatisme og leddgikt.Løvetannsirup
Plukk 250 blomsterhoder av løvetann og kok disse i to liter vann. Sil av blomstene og tilsett en liter vann og en kg sukker (erstattes med sukrin). Kok opp på nytt og avkjøl. Gjenta dette flere ganger inntil du ser at massen blir som sirup.
post@kostreform.no
Ideell og frivillig organisasjon
Etablert 2007
Org. nr. 991689737