Tidlige grep som et sunt kosthold, fysisk aktivitet og fokus på mental helse kan forebygge fedme, depresjon og diabetes. For personer med diabetes er god blodsukkerkontroll viktig for å bevare livskvalitet, og tiltak som fremmer fysisk og psykisk velvære kan redusere belastningen. En helhetlig livsstil med balansert kosthold og aktivitet gir et godt grunnlag for et sunnere og mer harmonisk liv.
Blodsukker, også kalt blodsukkernivå eller blodglukose, er et begrep som brukes om blodets innhold av glukose (druesukker) [1]. Det er mengden sukker (glukose) som sirkulerer i blodet [4].
Blodsukker kommer hovedsakelig fra tre kilder:
Kosthold og karbohydrater
• Karbohydrater fra maten vi spiser er den primære kilden til blodsukker.
• Ulike typer karbohydrater påvirker blodsukkeret forskjellig - raske karbohydrater som sukker gir raskere stigning enn komplekse karbohydrater som stivelse.
Kroppens egen produksjon
• Leveren kan produsere og frigjøre glukose når blodsukkernivået er lavt.
• Dette skjer gjennom nedbrytning av lagret glykogen eller ved å omdanne andre næringsstoffer til glukose.
Hormonregulering
• Hormoner som insulin og glukagon regulerer blodsukkernivået.
• Insulin hjelper cellene å ta opp glukose fra blodet.
• Glukagon stimulerer leveren til å frigjøre mer glukose når blodsukkeret er lavt [6][7][8].
Energikilde for cellene: Glukose er en viktig energikilde for kroppens celler, spesielt for hjernen og musklene. Den blir omdannet til energi gjennom en rekke biokjemiske reaksjoner, som frigjør energirikt ATP (adenosin trifosfat), som trengs for å drive cellefunksjoner [9].
Normale nivåer av blodsukker varierer avhengig av om man har diabetes eller ikke, og om målingen er gjort fastende, før måltid, eller etter måltid. Her er en oversikt over normale blodsukkernivåer:
For personer uten diabetes
• Fastende blodsukker: 3,9–5,5 mmol/L (70–99 mg/dL) er normalt.
• To timer etter måltid: Under 7,8 mmol/L (140 mg/dL) regnes som normalt
For personer med diabetes
Målene kan variere avhengig av type diabetes og individuelle forhold:
• Type 1 og type 2 diabetes før måltid: 4–7 mmol/L
• Type 1 diabetes etter måltid: Under 9 mmol/L
• Type 2 diabetes etter måltid: Under 8,5 mmol/L [2][3][5].
Høyt blodsukker, også kalt hyperglykemi (hyperglycemia), oppstår når konsentrasjonen av glukose i blodet overstiger det normale nivået. Normalt ligger blodsukkernivået mellom 4 og 6 mmol/liter, men kan stige til omkring 7 mmol/liter etter et karbohydratrikt måltid [10][11].
Det er flere faktorer som kan føre til høyt blodsukker:
1. Diabetes: Den vanligste årsaken til høyt blodsukker er diabetes, enten type 1 eller type 2
2. Insulinmangel: Ved diabetes type 1 produserer ikke kroppen insulin, mens ved type 2 kan det være nedsatt insulinproduksjon eller insulinfølsomhet.
3. Medisinering: For lite insulin eller blodsukkersenkende medisin, eller problemer med insulinpumpen.
4. Kosthold: Inntak av mer karbohydrater enn planlagt.
5. Fysisk aktivitet: Mindre aktivitet enn vanlig (men intens trening kan også øke blodsukkeret).
6. Stress og psykiske faktorer: Stress, engstelse eller andre psykiske plager kan påvirke blodsukkernivået.
7. Sykdom: Feber, infeksjoner eller bruk av medisiner som kortison kan påvirke insulinets virkning.
8. Hormonelle endringer: Menstruasjon, pubertet og overgangsalder kan påvirke blodsukkernivået.
9. Overbehandling av lavt blodsukker: Dette kan føre til at blodsukkeret stiger for høyt.
10. Dawn-fenomenet: Mange opplever høyere blodsukker om morgenen på grunn av hormonelle endringer [10] [12].
Høyt blodsukker over lang tid, også kjent som kronisk hyperglykemi, kan ha alvorlige konsekvenser for helsen. Her er en oversikt over effektene og komplikasjonene som kan oppstå:
Skader på organer og blodårer
Vedvarende høyt blodsukker kan føre til omfattende skader på kroppen:
- Blodårer: Blir stivere og mindre elastiske, med økt risiko for arrvev og plakkdannelse.
- Øyne: Kan utvikle diabetisk retinopati, som potensielt fører til redusert syn eller blindhet.
- Nyrer: Risiko for nyreskade øker, i verste fall kan det føre til behov for dialyse eller nyretransplantasjon.
- Nerver: Nevropatier kan oppstå, spesielt i føttene, som gir nedsatt følelse og økt risiko for sår[13] [14].
Økt risiko for hjerte- og karsykdommer
- Risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag fordobles.
- Økt fare for å utvikle hjertesvikt.
Andre helseproblemer
- Tannhelse: Negativ påvirkning på tenner og tannkjøtt.
- Leddplager: Kan føre til smerter i ledd.
- Fotsår: Økt risiko på grunn av nedsatt følelse i føttene.
- Ereksjonsproblemer: Kan oppstå som en senkomplikasjon [14] [15].
Forebygging og behandling
For å unngå disse komplikasjonene er det viktig å:
- Holde blodsukkeret innenfor anbefalt område.
- Følge opp regelmessig med lege for kontroller av øyne, nyrer, føtter og blodtrykk.
- Opprettholde et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.
- Unngå røyking, da det øker risikoen for komplikasjoner betydelig [11] [13].
HbA1c, også kjent som langtidsblodsukker eller glykert hemoglobin, er en viktig blodprøve som brukes til å diagnostisere og overvåke diabetes.
Hva er HbA1c?
HbA1c er en forkortelse for hemoglobin A1c. Det er et protein i de røde blodcellene som binder seg til glukose i blodet. Jo høyere blodsukkernivået er over tid, desto mer glukose bindes til hemoglobinet.
Hvordan fungerer HbA1c?
• Måler gjennomsnittlig blodsukkernivå over de siste 2-3 månedene.
• Gir et mer stabilt bilde av blodsukkerkontroll enn daglige målinger.
• Påvirkes av de røde blodcellenes levetid, som er omtrent 120 dager [16] [17] [18].
[1] https://no.wikipedia.org/wiki/Blodsukker
[2] https://www.diabetes.co.uk/diabetes_care/blood-sugar-level-ranges.html
[3] https://www.healthline.com/health/diabetes/normal-blood-sugar-level
[4] https://www.vitusapotek.no/sykdom-og-plager/diabetes/blodsukker/a/A250001
[5] https://my.clevelandclinic.org/health/diagnostics/12363-blood-glucose-test
[6] https://www.lhl.no/matoppskrifter/kostrad-og-ernaring/kosthold-og-diabetes/
[7] https://www.diabetes.no/kosthold/mat-og-blodsukker/hvordan-mat-pavirker-blodsukkeret/
[8] https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/behandling/blodsukker/
[9] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK545201/
[10] https://www.vitusapotek.no/sykdom-og-plager/diabetes/blodsukker/a/A250001
[11] https://www.accu-chek.no/hva-er-diabetes/hyperglykemi-hoyt-blodsukker
[12] https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/behandling/blodsukker/hoyt-blodsukker-hyperglykemi/
[13] https://www.helsenorge.no/sykdom/diabetes/diabetes-type-2/
[14] https://www.aldringoghelse.no/aldring/utviklingshemming/helse-og-sykdom/aldring-og-helsetilstand-blant-personer-med-utviklingshemming/temasider-og-temaark-om-diabetes-2/hoyt-blodsukker/
[15] https://www.helsenorge.no/sykdom/diabetes/forskjellen-pa-diabetes-type-1-og-diabetes-type-2/
[16] https://www.noklus.no/media/iigejdoa/helsesekret%C3%A6ren-nr-2-2019-hba1c.pdf
[17] https://www.bodymarkers.com/male-langtidsblodsukker-hba1c/
[18] https://www.diabetes.no/mer/nyheter-om-diabetes/2016/hba1c--verktoy-og-hjelpemiddel/
post@kostreform.no
Ideell og frivillig organisasjon
Etablert 2007
Org. nr. 991689737