Skremsels-propaganda om lavkarbokosthold


Kostreforms leder Per Bjønnes Kristiansen

Dr. Erik Hexeberg

Dagens Næringsliv gir 10/11 professor Kjetil Retterstøl ved UiO ukritisk og uimotsagt spalteplass med oppslaget: «Professor advarer friske folk mot lavkarbodiett. Sender kolesterolnivået til værs, ifølge fersk studie.»

Hovedbudskapet fra DN er: «Etter tre uker hadde gruppen på lavkarbo økt mengden av det ugunstige LDL-kolesterol i blodet med 44 prosent sammenlignet med kontrollgruppen, som ikke viste noen endring i kolesterolverdiene.» Og Retterstøl kommenterer: «Dette er en dramatisk økning. For å få et slikt kolesterol tilbake til utgangsverdien ville bruk av potente kolesterolsenkende midler vært nødvendig.»
DN unnlater å fortelle oss at økningen på 44 % er en LDL-kolesteroløkning på 0,9 mmol/L fra et svært lavt nivå på 2,2 til et helt normalt nivå på 3,1 mmol/L (Ref.: 1,15 – 4,34). Å skulle redusere LDL-kolesterol fra dette nivået med legemidler er meningsløst. Det er for oss ufattelig at dette har gitt spalteplass i DN.

Fra hjemmesiden til Regional forskningsetisk komite finner vi: «Behandlingsstatus for prosjektet: Ikke godkjent», og basert på tilgjengelige dokumenter kan det se ut som hoveddelen av inklusjonen av deltakerne i studien er gjennomført før godkjenning. Sett i lys av rapporterte alvorlige og uventede hendelser i studien er dette alvorlig. At i tillegg syv deltakere (i lavkarbo-gruppen?) ikke gjennomførte studien på grunn av mindre alvorlige bivirkninger eller at de ikke ønsket å fortsette, tyder på at studien er gjennomført på en uforsvarlig måte. Erfarne lavkarboterapeuter anbefaler å trappe ned karbohydratinntaket over dager eller uker og i tillegg tilføre mer salt for å redusere bivirkninger ved endringen. Dersom en person på et høy-karbo-kosthold skifter direkte til et ekstremt lavkarbokosthold påføres personen et fysiologisk stress. Overgangen til et ketogent lavkarbokosthold, slik som i studien, krever tilpasning og tid. Skal en studere effekten av et lavkarbokosthold, må en derfor studere forsøkspersoner som har hatt tid til tilpasning. I klinisk praksis kontrollerer vi blodprøver tidligst etter 3 måneder. Denne studien er like meningsløs som å undersøke hva som skjer når en fyller diesel på tanken til en bil med bensinmotor.

Deltakere i studien er studenter og ansatte ved UiO. I et miljø hvor lavkarbokosten fordømmes, kan det ikke utelukkes at forsøkspersonene er forutinntatte og gjør så godt de kan for at et lavkarbokosthold skal fremstå som ugunstig. Gjennomsnittsalder for de 15 som fullførte lavkarbokostholdet var 24 år, og 14 av 15 var jenter. Bare 10 av 15 har registrert hva de har spist. Studien hevder å være randomisert, men det fremkommer ikke hvordan randomiseringen ble gjennomført. Det fremkommer ingen statistikk som viser om de to gruppene er like ved forsøksstart. Statistikken som er brukt i forsøket fremstår som gammeldags og inadekvat.
Alt LDL-kolesterol er ikke forbundet med hjerte- og karsykdom. «Store og luftige» partikler anses som uskyldige mens de «små og tette» LDL-partiklene er forbundet med hjerte- og karsykdom. Forholdstallet mellom triglyserider og HDL-kolesterol indikerer partikkelstørrelse. Et lavt forholdstall er ønskelig, og i lavkarbogruppen ble forholdstallet redusert fra 0,43 til 0,36. Økningen av LDL-kolesterol i lavkarbogruppen er trolig en økning av de uskyldige «store og luftige» LDL-partiklene.

Hovedfinansieringskilde er The Mills Vita Heart Foundation. Så vidt vi kan se finnes ingen stiftelse med dette navn i Norge. Er dette egentlig Mills AS? Et selskap med en omsetning på 2 milliarder kr og resultat på 200 millioner kr for 2017. Professor Kjetil Retterstøl har en bakgrunn som betalt rådgiver for Mills, og forskningen hans er i stor grad finansiert av Mills. DN bør stille seg spørsmålet om hvem som har glede av at mettet fett svartmales. Kanskje det er de som har produkter som skal erstatte mettet fett? Dette er ikke forskning, det er markedsføring. Det er betenkelig at dette forsøket har sluppet gjennom en forskningsetisk komité.
At DN ikke fremviser helsefaglig kompetanse er ikke overraskende. Mer overraskende er det at de ikke viser interesse for å følge pengene.

Per Bjønnes Kristiansen, leder av Kostreform for bedre helse
Erik Hexeberg, lege, dr. med., MBA, spes indremedisin, tidligere leder av Kostreform for bedre helse.

ANNONSE