Næringsfattig valgkamp


Valgkampen har i år vært totalt skånet for å ta opp de viktige helseutfordringene landet står ovenfor. Vi bruker cirka 10 % mer på legemidler for hvert eneste år (cirka 26 milliarder kroner), helseutgiftene har skutt i være de siste ti årene. Det er ingenting som tilsier at dette vil stanse, med mindre noe dramatisk skjer.

Hva kunne man gjort med et forebyggende perspektiv, og ikke et kosmetisk nøkkel-hullpreget perspektiv for å få billige presseoppslag med en helseminister som reklamerer for fettfri melk?

Jo, Kostreform for bedre helse mener vi må rykke tilbake til start, nærmere bestemt til barnehagen og skolen:

– I barnehager og skole må det serveres næringsrik mat
– I barneskolen må barn, så tidlig som mulig, lære seg om mat, matvaregruppene, lære å lage mat selv – bli kjent med grønnsaker, frukt, supper, kraft, etc., ikke vafler og kaker!
– Det bør innføres et varmt og fullverdig måltid i skolen der det benyttes sesongbaserte grønnsaker slik at elevene lærer å benytte kortreist, fersk og næringsrik mat.

Næringsrik mat gir grunnlag for god læring. Om vi i tillegg klarer å ha god fysisk trening og aktiviteter på skolen, slik at barna får stimulert både kroppen og de små grå, ja da får vi friske og raske barn som kan slippe overvekt og sykdommene som følger med det. Vi får konsentrerte barn som ikke har humørsvingninger og konsentrasjonsproblemer på skolen på grunn av for dårlig næringsinntak!

Å snu en dårlig helsetrend, den farligste helsetrenden vi har sett på mange hundre år med overvekt og diabetes allerede på barneskolen, er en oppgave politikerne ikke har tatt på alvor. Nå må vi, andre krefter gå sammen og sørge for at dette kommer opp på dagsorden før helsekostnadene blir en alvorlig trussel for hele velferdsstaten.

Kostreform tror mye av nøkkelen for å sikre en sunn generasjon i fremtiden er at barn ikke er redde for å gå på kjøkkenet, hakke opp noen grønnsaker, filetere et stykke kjøtt eller fisk og lage mat fra bunnen.

Kostreform tror enda en nøkkel er at barn lærer å lage mest mulig allsidig mat; at man får utforske smaker, at det ikke er «farlig» å holde en fisk mellom hendene og at det ikke er «ekkelt» å spise for eksempel innmat.

Skolen bør knytte tette bånd med det lokale landbruket. Få barna med ut på bondegården til småskalaprodusenter, slik at man forstår hvor maten kommer fra. Maten vi spiser kommer fra dyr og veksthager på gårder, og bøndenes rolle vil kanskje få et velfortjent løft i samfunnet!

At Kostreform vil ha sukkerfrie skoler, vet de fleste. For politikere blir dette budskapet vanskelig å selge, og ingen våger å ta dette i sin munn. Kostreform håper imidlertid forslaget om økt fokus på matlaging, matkunnskap og et varmt, hjemmelaget skolemåltid snarest kommer på dagsorden i valgkampen. I årets valgkamp mangles det visjoner i retning forebyggende helsearbeid.

Men ved neste valg, når vi har enda flere overvektige barn, enda flere diabetikere og enda mer av statsbudsjettet må gå til livsstilssykdommer. Da vil kanskje ideen om å rykke tilbake til start tennes på nytt. Vi har ingen planer om å gi oss i denne saken!

Jan Mesicek, leder – Kostreform Oslo & Akershus
Tove Marcussen, nestleder – Kostreform Oslo & Akershus

ANNONSE