Kostreforms klage til PFU vedr. NRK   Recently updated !


Under er Kostreforms klage til PFU vedrørende NRKs program Forbrukerinspektørene. Hele klagen med vedlegg (prøveanalyse og kilder) kan lastes ned her.

Til:

Pressens Faglige Utvalg
Postboks 46 Sentrum
0107 Oslo
E-post: pfu@presse.no

Fra:

Kostreform for bedre helse
Postboks 420
2051 Jessheim
v/ Per Bjønnes Kristiansen, leder
E-post: per@kostreform.no

 

Klage på programinnslaget «Kokosbløff?» i Forbrukerinspektørene (FBI) på kanal NRK 1 TV, 3. oktober 2018.

 

Informasjon om innklaget medium/ redaksjon:

 

  • NRK 1 TV
  • Dato 3. oktober 2018
  • Program: Forbrukerinspektørene
  • Tittel på innslaget: «Kokosbløff?» Link: https://tv.nrk.no/serie/forbrukerinspektoerene/2018/MDHP11004018

 

Vi mener programmet bryter med Varsomhetsplakatens punkter 1.1, 1.2, 2.1, 2,3 og 3.2 i tillegg til at programmet bryter med Redaktørplakaten.

 

Programmets premiss er at mettet fett er farlig for helsen og øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Om dette er riktig stilles det ikke spørsmål ved. Basert på dette premisset vil en undersøke hvordan et høyt inntak av kokosfett, som har et svært høyt innhold av mettet fett, vil påvirke fettstoffene i blodet. Svarene på disse blodprøvene brukes som dokumentasjon for en økt risiko for hjerte- og karsykdom av mettet fett. Da har NRK akseptert at et høyere kolesterolnivå er ensbetydende med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Så enkelt er det ikke, og NRK stiller ikke de nødvendige kontrollspørsmålene.

 

Ingen fagpersoner med et annet syn enn budskapet i programmet blir intervjuet. Istedenfor velger NRK å lage en «hjemme hos»-reportasje med en person som har opplevd gunstige helseeffekter av å bruke mer kokosfett. Måten NRK fremstiller personen på gir et inntrykk av at NRK for sin fortelling ønsker å latterliggjøre denne personen.

 

Den bærende fortellingen i programmet er to blodprøver tatt av programleder Marit E. Grimstad. Først en før hun starter perioden hvor hun bytter ut det fett hun vanligvis spiser med kokosfett. Deretter en ny blodprøve 10 dager senere når hun er ferdig med forsøket. I programmet gis det et inntrykk av at sammensetningen av fettstoffene i blodet etter inntak av kokosfett har endret seg på en slik måte at risikoen for hjerte- og karsykdom er blitt betydelig økt. Endringene i blodets fettstoffer hos programlederen er altså bevis for myndighetenes advarsler om faren ved inntak av mettet fett.

Blodprøvesvarene holdes kun frem et kort øyeblikk for å vise at professor Kjetil Retterstøl tolker prøvesvarene. Samtalen mellom Retterstøl og programlederen forløper slik:

_________________________________________________________________

SITAT:

Kjetil Retterstøl:

– Her har vi de to prøvesvarene.

– Der er kolesterolet 5,6, det var det du startet med.

– Nå er det 5,8.

Det har vært en liten økning.

– Det vi ikke liker, er at LDL-kolesterolet har økt.

– Hadde du holdt på i fire uker, ville utslagene vært større.

– Vi snakker da om cirka tre prosent økning, så det kunne kanskje blitt ti prosent.

– I løpet av fire uker. Noe sånt.

 

Marit E. Grimstad:

– Så det ville økt mye mer? Så hvis jeg hadde doblet perioden så hadde det økt mye mer enn dette her?

 

Kjetil Retterstøl:

– Sånn omtrent. Hadde det økt fra 5,6 til 6,6

– Hvis du hadde stått på sånn et helt liv, ville du hatt 50 prosent økt sjanse for hjerte-kar-sykdommer.

 

Marit E. Grimstad:

– Skremmende at det ble så mye mettet fett. Noe som jeg ikke tenkte var så mye.

 

Kjetil Retterstøl:

– Det slo ut i regnskapet, ja.

 

Marit E. Grimstad:

– Jeg fortsetter ikke. Det er over for meg nå.

 

SITAT SLUTT!

___________________________________________________________

Programmets bevis er blodprøvesvarene til programleder Marit E. Grimstad. Først fikk vi vite fra nettmagasinet caluna.no at de hadde etterspurt en utskrift av blodprøvene fra NRK. De fikk dette negative svaret:

 

«Vi deler ikke ut et spektrum av prøveresultatene til vår programleder, dette av personvernhensyn. Å gå inn i flere detaljer rundt prøveresultatene vurderte vi i denne sammenheng at ikke var journalistisk relevant». Elisabet Høye, prosjektleder for programmet.

 

Så fikk vi et tips om at prøveresultatene faktisk var mulig å lese av i skjermbildet. Se faksimile/skjermdump.

Med de faktiske prøvesvarene kunne Kostreform hente inn andre fagpersoner til å tolke prøvesvarene. Vi henvendte oss til flere eksperter. Alle som svarte oss mente at Kjetil Retterstøl trekker feil konklusjon av svarene om faren for hjerte- karsykdom. Noen hevdet til og med at prøvene tvert i mot viste en lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.

 

Kostreform ba to av fagpersonene om å utforme en skriftlig kommentar til prøvene. Den ligger vedlagt med en lang liste av litteratur som underbygger kommentarene. Den har følgende konklusjon:

 

«Blodprøver tatt av programleder Marit E. Grimstad ved oppstart av en periode på 10 dager hvor hun spiser mye kokosfett, og så en ny blodprøve da perioden var over, viser en forbedring av blodlipider og en redusert risiko for hjerte- og karsykdom som effekt av kokosfettinntaket. Disse resultatene er i samsvar med tidligere funn der inntak av mettet fett IKKE er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom (22, 28-32), samt helsefremmende effekter av kokosfettinntak som f.eks. bedre fett-forbrenning og redusert inflammasjon (33-46).»

Hele kommentaren med analyse og referanser finner du her (PDF).

Forfattere:

Vivian L. Veum, stipendiat ved UiB.

Erik Hexeberg, lege dr. med., spesialist i indremedisin

 

Basert på disse ekspertkommentarene, er uttalelsene til Kjetil Retterstøl ikke korrekte og opplysningene ikke kontrollert mot andre kilder. Dette er et klart brudd på paragraf 3.2. Paragrafen påpeker også at: «Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder».

 

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

 

Kostreform finner dette bruddet svært alvorlig. Programmet har flere hundre tusen seere. Programmet skal «avdekke juks og gi deg kunnskap til å bli en smartere forbruker.» Forbrukerinspektørene sendes på statskanalen og har i utgangspunktet høy troverdighet. Dette gjør det spesielt alvorlig å formidle informasjon som ikke er korrekt. Programmet gir feil konklusjon knyttet til den sykdommen flest nordmenn dør av. Kostreform mener at NRK må rette opp feilen, og beklage ensidigheten.

 

Ut fra hvordan programmet er bygget opp med en kommunikasjon som skal slå fast at mettet fett er farlig uten at det fremkommer noen motforestillinger stiller vi spørsmål om hvordan dette programmet er blitt til. Programmet fremstår som propaganda fra Helsedirektorat med kommunikasjon av deres rapport om mettet fett. Denne rapporten ble utarbeidet fordi det hersker uenighet i fagfeltet om hvorvidt et høyt inntak av mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdom og hvorvidt risikoen blir redusert ved å bytte ut mettet fett med flerumettet fett. Istedenfor å synliggjøre denne uenigheten velger NRK ukritisk å formidle våre helsemyndigheters syn. NRK har et særlig ansvar for å være objektiv og kritisk. Særlig i programformen FBI, hvor en skaper et inntrykk av objektiv og undersøkende journalistikk, er det svært viktig at NRK ikke henfaller til statlig propaganda. NRK har et samfunnsansvar ved å drive folkeopplysning, men dette er ikke opplysning. Det er propaganda. Bare måten en visuelt forsøker å vise at mettet fett er farlig på fremstår som propagandapreget og uten rot i virkeligheten. Vi mener NRK ikke ivaretar sitt samfunnsoppdrag og bryter med § 1.2 i pressens «Vær Varsom-plakat» :

 

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

 

Vi vil også stille spørsmål ved NRK sin uavhengighet i dette programinnslaget. Er norsk rikskringkasting fritatt for å innta en kritisk holdning til de statlige myndighetene?  Her framstår NRK som et rent mikrofonstativ for staten. I så fall er dette i strid med § 1.1 i Varsomhetsplakaten.

 

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

 

NRK burde også ha stilt seg spørsmålet: Hvem vil ha kommersiell nytte av at kokosfett kommer

i vanry? Og har noen av de involverte relasjoner som bør mane til ekstra aktpågivenhet?

Det hersker liten tvil om at programmets budskap er at kokosfett fører til hjerte- og karsykdom og befolkningen anbefales å bytte ut kokosfettet med flerumettet fett. De som har glede av et slikt budskap er de som selger produkter med flerumettet fett. Når professor Kjetil Retterstøl har økonomiske relasjoner til margarinindustrien, Mills, både som betalt rådgiver og i form av forskningsstøtte, burde dette i det minste bli opplyst om. NRK må stille seg spørsmål om de er blitt brukt i markedsføringsøyemed. En slik økonomisk binding er i strid med Vær Varsom-plakatens §2.1

 

2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.

 

En kan i denne sammenhengen lure på om NRK bidrar til skjult reklame. De er i så fall i strid med §2.6.

 

2.6.  Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

 

Når «beviset» i programmet er blodprøvesvarene, er det mer enn kritikkverdig at NRK ikke viser åpenhet om sitt bevis. Å skjule seg bak personvern holder ikke når dette føres som bevis. Da må en velge en annen journalistisk form. Vi oppfatter det slik at NRK ikke ønsker å vise sitt «bevis» fordi de ser at beviset ikke holder. Dette er meget kritikkverdig. Det etterlater et inntrykk av at NRK fremsetter påstander hvor NRK selv vet det ikke er hold i påstandene. Vi mener NRK sin oppførsel er i strid med punkt 2.3, men det kan stilles spørsmål ved om det her bare dreier seg om manglende åpenhet, og om punktet er tilstrekkelig dekkende.

 

2.3

Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

NRK har ved sitt program skapt en frykt for mettet fett. Hvis målet var å skremme det norske folk fra å spise kokosfett, ble sikkert målet oppnådd. Programmet er ikke opplysende og alle med litt kunnskap om fettstoffskiftet vil se at NRK sitt bevis ikke er noen dokumentasjon på det NRK hevder. NRK må stille seg spørsmålet om hvilken effekt slik skremselspropaganda har på seerne og hvorvidt det er særlig helsebringende.

 

Vi mener programmet bryter med Varsomhetsplakatens punkter 1.1, 1.2, 2.1, 2,3 og 3.2 i tillegg til at programmet bryter med Redaktørplakaten og NRK må beklage at programmet ble sendt i denne formen.

 

 

Oslo, 6. desember 2018

 

Per Bjønnes Kristiansen, Leder

Kostreform for bedre helse

ANNONSE