Feil strategi for god helse?


Av Pål Jåbekk MSc, Fagrådsleder i foreningen Kostreform for bedre helse

Siste utgave av Folkehelserapporten (1), fra Nationalforeningen for folkehelse, viste at stadig flere nordmenn blir overvektige, stadig flere får diabetes og stadig flere yngre får hjerteinfarkt. Rapporten sier at «Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykktarmskreft og KOLS er de fem største årsakene til tapte leveår.» Dette er sykdommer som sammen med blant annet diabetes type 2, demens og overvekt er sterkt påvirket av livsstilsfaktorer og kosthold er en av disse livsstilsfaktorene.

Både overvekt og diabetes type 2 kan forebygges helt med rett kosthold og hjerte- og karsykdom og kreft er også i stor grad påvirket av kostholdet vårt (2). Men det er ingen stor faglig enighet om hvilket kosthold som forårsaker disse sykdommene. Foreningen Kostreform for bedre helse ble opprinnelig stiftet som et alternativ til Diabetesforbundet, rett og slett fordi vi mente at Diabetesforbundet ga helt feil kostholdsråd til diabetikere. En som har type 2 diabetes (ca. 200 000 nordmenn i følge Folkehelserapporten) har problemer med blodsukkerreguleringen og alle karbohydrater i kostholdet vil derfor føre til større problemer med blodsukkerreguleringen. Tar man derimot bort karbohydratene tar man bort problemet og behovet for medisin reduseres kraftig eller forsvinner helt. Diabetesforbundet vil med de offentlige kostholdsrådene i ryggen at personer med type 2 diabetes baserer kostholdet sitt på karbohydrater og heller reduserer fettinntaket, selv om karbohydrater er den eneste kostholdsfaktoren de burde holde seg unna. Kostreform mener fortsatt at Diabetesforbundets råd er dårlige råd og vi gjør det med anerkjent internasjonalt forskning i ryggen (3). Men til Diabetesforbundets forsvar, følger de bare offentlige anbefalinger.

I Sverige gav det offentlige organet Socialstyrelsen i 2013 ut anbefalingene «Kost vid diabetes», som konkluderte med at karbohydratrestriksjon (les lavkarbo) selvfølgelig gir bedre blodsukkerregulering enn tradisjonelle råd, men også bedre resultater på vekt og kolesterolverdier. Lavkarbo er fra et faglig synspunkt det eneste fornuftige kostholdet ved diabetes type 2. Men det er få i Norge som får anbefaling om dette. Det er ingen faglig enighet om kostholdsrådene som fremmes i Norge, verken de som gjelder for diabetikere eller de som gjelder for resten av befolkningen.

Tidligere denne måneden kom Time Magazine ut med en forside som sa «Eat Butter». Den var i stor grad et svar på forsiden Time hadde i 1984 med bildet av egg og bacon formet som et trist fjes, hvor det stod «Cholesterol – and now for the bad news…». Denne artikkelen var alene en viktig årsak bak lavfetthysteriet som oppstod. I den nye artikkelen kan man få høre anerkjente vitenskapsfolk verden over, som forteller oss at man har tatt feil om skadeeffekten av høyt inntak av fett og mettet fett. Det var aldri mettet fett som var problemet, det var sukker, raffinerte karbohydrater, transfett og andre moderne «matvarer» som i stor grad finnes i lavfettprodukter og hvis inntak har økt fordi man har demonisert naturlig mettet fett uten grunn. I USA er man redd for at den enorme økningen de har hatt i overvekt og livsstilssykdommer har kommet som en direkte årsak av at man feilaktig har advart mot fett, mettet fett og kolesterol. Det har aldri vært noen grunn til å være redd for mettet fett og det er det fortsatt ikke (4). Ikke tro at det finnes en faglig enighet om at mettet fett er usunt selv om det er det du hører oftest.

Når folkehelserapporten nå viser en stadig økning i sykdommer vi med sikkerhet vet kan unngås med rett livsstil, en livsstil som i stor grad innebærer å spise sunn mat, så må vi spørre oss om økningen kommer på grunn av de offentlige norske kostholdsrådene, eller på tross av. Det vitenskapelig grunnlaget for offentlig kostholdsråd har lenge blitt kritisert (5) og man må faktisk være ganske naiv for å tro at rådene vi får fra myndighetene er optimale for oss. Norge er en bakevje når det gjelder å gi vitenskapelig oppdaterte kostholdsråd.

Mange av rådene vi får er basert på en tro om at mettet fett gjennom å øke LDL-kolesterol (ofte kalt det dårlige kolesterolet) kan gi hjerte- og karsykdom. Men forskningen viser at denne hypotesen ikke holder vann blant annet fordi det finnes flere typer LDL-kolesterol og mettet fett gjør at vi får mer av den sunne typen. Det er raffinerte karbohydrater som gjør LDL-kolesterolet farlig (6). Ronald Krauss, forskeren som oppdaget de ulke LDL typene på 80-tallet, har sittet i komiteen som lager de amerikanske kostholdsanbefalingene. Da han en gang ble spurt om hvorfor de fortsetter å advare mot mettet fett selv om studier tyder på at mettet fett ikke fører til økning i det skadelige LDL-kolesterolet, svarte han at komitemedlemmene ikke alltid var enige og når de ikke var enige avgjorde de saken med håndsopprekning.

Kostholdsrådene vi får i Norge er politisk påvirket, de er påvirket av kommersielle krefter, de er påvirket av gruppeprosesser og press på å oppnå en kunstig faglig konsensus. De er med andre ord dessverre basert på langt mer enn vitenskap. Vissheten om dette gjør at vi må være åpne for at kostholdsrådene vi får og har fått tidligere, kan være en årsak til den negative utviklingen beskrevet i Folkehelserapporten.

1. http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/folkehelserapporten

2. Lindeberg S. Food and western disease: health and nutrition from an evolutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010. XIV, 354 p.

3. Accurso A, Bernstein RK, Dahlqvist A, Draznin B, Feinman RD, Fine EJ, et al. Dietary carbohydrate restriction in type 2 diabetes mellitus and metabolic syndrome: time for a critical appraisal. NutrMetab (Lond). 2008;5:9.

4. Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. AmJClinNutr. 2010;91(3):535-46.

5. Marantz PR, Bird ED, Alderman MH. A call for higher standards of evidence for dietary guidelines. AmJPrevMed. 2008;34(3):234-40.

6. Krauss RM. Lipoprotein subfractions and cardiovascular disease risk. CurrOpinLipidol. 2010;21(4):305-11.

ANNONSE