Den «nye» kolesteroldebatten


Denne teksten stod opprinnelig på trykk i Klassekampen 30. september 2014 og er et svar på dette innlegget.

Den «nye» kolesteroldebatten

I forbindelse med 200 års jubileet for Det medisinske fakultet på UiO holdt den finske professoren Pekka Puska en forelesing om århundrets største suksesshistorie når det gjelder nedgang i hjerte-kardødelighet. På 60-tallet hadde Finland den høyeste dødelighetsraten i verden. Gjennomsnittlig kolesterolnivå i befolkningen var 7,0 mmol/L og konsum av melkefett var det høyeste i verden. I 2007 var kolesterolnivået redusert til 5,4, samtidig som dødeligheten av hjerte- og karsykdommer falt med hele 80 prosent. Beregninger har vist at reduksjon i LDL- kolesterolet var den viktigste årsaken til nedgangen, faktisk langt viktigere enn reduksjonen i røyking.

I Norge har et redusert inntak av mettet fett og transfett vært viktig for nedgangen i kolesterolnivå og hjerte-kardødelighet. I Finland har derimot inntaket av transfett alltid vært meget lavt, og nedgangen i kolesterolnivå skyldes derfor hovedsakelig en reduksjon i forbruket av mettet fett, særlig fra fete meieriprodukter og smør. Samme dag som professor Puska holdt sin gjesteforelesning, kunne vi lese lege Hexebergs debattinnlegg, der han hevder at nyere forskning viser at høyt kolesterolnivå ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og at mettet fett ikke øker kolesterolnivået i blodet. I et innlegg 20. september gjentar han sine påstander. Vi kjenner godt til artiklene han referer til, men man skal vite at kostanbefalinger aldri baseres på ett enkelt funn eller én enkelt undersøkelse. De har bakgrunn i årevis med systematisk gjennomgang av en stor samling studier med høy kvalitet. Dette er essensielt, fordi det hver dag publiseres titalls vitenskapelige studier om emnet. Etter gjennomgang av de nyeste studiene er konklusjonen fremdeles krystallklar: Inntaket av mettet fett bør ned, samtidig som noe mettet fett bør byttes ut med flerumettet fett.

Kolesteroldebatten har pågått i snart 100 år. De av våre lesere som ikke riktig vet hvem de skal tro på – aktive forskere innen feltet eller kolesterolskeptikerne – skal i alle fall vite at ettersom debatten omhandler den sykdomsgruppen som tar fl est liv globalt, har man satt inn store ressurser på å finne botemidler. Vi vil advare mot en utbredt misforståelse av at mettet fett er bra fordi noen enkeltindivider har tålt det gjennom et langt liv. Det blir som å si at røyking er OK fordi man kjenner noen som tåler det. Hexeberg hevder at kolesterolmålinger bidrar til «falsk trygghet og villeder befolkningen». Denne påstanden er vitenskapelig sett grunnløs og basert på selektive fragmenter av en enormt stor kunnskapsmengde. Til slutt vil vi anbefale dr. med. Hexeberg å sette seg inn i det finske Nord-Kareliaprosjektet.

Karianne Svendsen, doktorgradsstipendiat i ernæring, UiO

Kjetil Retterstøl, overlege og professor i ernæringsvitenskap, UiO

Leiv Ose, professor emeritus, ernæringsvitenskap, UiO

Jan I. Pedersen, professor emeritus, ernæringsvitenskap, UiO

ANNONSE