Debatten rundt våre nye kostholdsråd


Den 5. januar i år lanserte vi i Kostreform for bedre helse et sett med alternative kostholdsråd. Rådene er et alternativ til de offentlige rådene som vi mener har store mangler. Våre råd og begrunnelser for dem kan du lese her. Rådene ble utformet av fagrådet til Kostreform. Samtidig med at rådene ble publisert kom også et debattinnlegg i Dagbladet på trykk.

Lisbet Rugtvedt, som er Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har kommet med et svar til oppslagene på sin blogg og tre fagpersoner kom med et tilsvar i Dagbladet.

Argumentum Ad Hominem

Erik Hexeberg får mye kritikk for interessekonflikter både i innleggene og i sosiale medier. Rugtvedt skriver for eksempel:

«Om formålet til Kostreform virkelig er å hjelpe folk til bedre helse, bør konfliktnivået jekkes ned noen hakk. Når budskapet settes såpass på spissen som i Dagblad-oppslaget, er det lett å mistenke at det har sammenheng med at Hexeberg også har kommersielle interesser i salg av konsultasjoner, kurs og kokebøker om lavkarbokost.»

Kostreform blir synonymt med Erik Hexeberg. Lisbet Rugtvedt vil ha oss til å fokusere på det vi er enige med Helsedirektoratet om. Men kjære Lisbeth, det var det vi gjorde i alle de årene hvor verken du eller så mange andre hørte på oss. Vi forsøkte med samarbeid, vi ble avvist og latterliggjort.

Også i svaret i Dagbladet fra Olsen, Arnesen og Lysne angripes Hexebergs påståtte kommersielle interesser. Det er litt rart, ettersom jeg som leder av fagrådet har hatt langt større ansvar i utforming av rådene enn leder av Kostreform, Erik Hexeberg. Ordet interessekonflikt kastes ut alt for lett. Erik driver både en privat klinikk som baserer seg på et kosthold likt det som anbefales av Kostreform og han er med å arrangere helseturer hvor kosthold spiller en viktig rolle. Det er riktig at dette er en interessekonflikt, men hva skulle man egentlig forvente? Vi som driver Kostreform gjør det på frivillig basis, ved siden av jobb, fordi det er noe vi tror på. Det at mange av oss anbefaler et kosthold mer i tråd med Kostreform sitt er da ikke rart? Noe annet ville vært hyklersk. I Kostreform og i fagrådet sitter behandlere og fagpersoner av ulike slag, som leger og ernæringsfysiologer og de anbefaler selvsagt alle det kostholdet de mener er best.

Stråmenn

Olsen, Arnesen og Lysne starter sitt tilsvar med «Det eksisterer ikke en «fettfobi» hos norske myndigheter.» Det kommer ikke frem hvor sitatet er hentet fra, men de skriver «Videre angriper de det de karakteriserer som fettfobi hos norske helsemyndigheter, og mener at fokus når det gjelder forebygging bør flyttes over på karbohydratreduksjon, da karbohydrater angivelig er et næringsstoff vi genetisk sett ikke er tilpasset å spise.»

Verken i det første debattinnlegget vårt eller på nettsiden hvor kostholdsrådene står brukes ordet fettfobi. I oppslaget som stod på trykk i Dagbladets papirutgave ble ordet fettfobi og ordet karbohydratfanatisme brukt, men de ble brukt av Professor Birger Svihus ved NMBU, som ikke er i Kostreform.

De nye rådene våre er heller ikke en anbefaling om lavkarbo, selv om flere ser ut til å tro det. Olsen, Arnesen og Lysne avslutter for eksempel sitt tilsvar med «Det er nemlig fullt mulig å spise lavkarbo og samtidig være godt innenfor Helsedirektoratets anbefalinger!» Men vi anbefaler ikke lavkarbo spesifikt (selv om vi ikke har noe imot lavkarbo). Vi sier «Et sunt kosthold er et kosthold som inneholder mindre karbohydrater enn det offentlig anbefalte.» Det offentlig anbefalte er 45-60% og det synes vi er for høyt som et generelt råd. Det høres mest ut som om rådet er ment for toppidrettsutøvere. Lavkarbo defineres som et kosthold med mindre enn 30% av energiinntaket fra karbohydrater.

At vi beskyldes for å si at vi ikke er tilpasset karbohydrater er også et stråmannargument. Vi sier at vi er dårlig tilpasset deler av den moderne kosten, ikke karbohydrater i seg selv. Dette er forklart grundig på vår hjemmeside.

Det er vanskelig å ikke få bilder av Don Quixote som i sin fantasi sloss mot vindmøller og tar dem for å være kjemper. For mange av motargumentene, eller det vil si kritikken, for det er jo ikke argumenter i sin rette forstand, handler om noe som er lest inn mellom linjene og som ikke er uttalt av oss.

Selv om det er flere av oss i Kostreform som faktisk mener mange av de som har utformet de offentlige rådene både internasjonalt og nasjonalt har oppført seg som om de har en fettfobi (og her regner jeg med at folk forstår at vi ikke mener en reell fobi. Vi tror ikke noen blir oppriktig redde og gjemmer seg om de ser fett). For man har i flere år advart for hardt mot fett og kommet med sterke uttalelser om hvor skadelig det er uten at det har eksistert et godt faglig fundament for en slik uttalelse og da er det på sin plass å kalle det en fettfobi når vi setter det litt på spissen.

Argumentum ad metum?

Det virker som artikkelforfatterne av tilsvarene er mer støtt av måten budskapet er fremmet på enn av innholdet. Både Olsen, Arnesen og Lysne og Lisbet Rugtvedt ser ut til å være langt mer opptatt av Eriks mulige interessekonflikter, stråmenn (f.eks. fettfobi og lavkarbo) enn det faktiske innholdet i våre råd og konsekvensen av om vi faktisk har rett. Som fagrådsleder håper jeg å se faglige begrunnelser for at vi tar feil. Jeg forstår selvfølgelig at andre fagpersoner steiler av måten rådene ble presentert på og som synes det er for tabloid for å svares på faglig, men påstandene våre står likevel uutfordret og de er faglig begrunnet.

Vi blir beskyldt for skremselspropaganda og med det ordet avfeies våre råd. Dette er selvfølgelig en effektiv måte å undergrave oss på og å ikke ta diskusjonen. I praksis vil dette oppfattes av folk som «Det er bare skremselspropaganda. Slapp av. Våre råd er fortsatt gode. Ikke bry deg med dem.» Skremselspropaganda er forresten noe vi i Kostreform er godt vant med. Lynsjetilstandene som var i både media og fagmiljøer da Fedon tidlig på 2000-tallet ville ha oss til å spise litt mindre stivelse og sukker og litt mer fett var et prakteksempel. Eller professorer som uttaler at lavkarbo er farlig for både det ene og det andre eller oppslag om at barna dine kan få mangelsykdommer om de ikke spiser brødskiver. Alt er ufaglig, unyansert, ofte direkte feil og i ordets rette forstand, skremselspropaganda.

At motreaksjonene i stor grad er personlige, følelsesmessige og ufaglige er veldig synd både for diskusjonen videre og folkehelsa.

Non Sequitur

Det eneste tydelige faglige innholdet i svaret fra Olsen, Arnesen og Lysne er følgende, «Rapporter viser nemlig at færre enn en prosent av befolkningen følger de nordiske kostrådene som de norske anbefalingene er basert på. Derfor blir det feil å si at norske anbefalinger gjør oss syke. Kontrollerte studier viser tvert imot at det å følge et anbefalt, nordisk kosthold forbedrer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, inklusive livvidde, sammenliknet med et typisk kosthold. Etterlevelse av de offisielle anbefalingene er også knyttet til lavere risiko for fedme, hjerte- og karsykdom og tidlig død, selv om vi her må ta høyde for at de som følger rådene mest sannsynlig også er opptatt av å ha en generelt sunn livsstil.»

Vi hevder at kostholdsrådene som har vært gitt gjennom mange år og som har påvirket alt fra matvareutvalg og matkultur, har påvirket folks matvaner i en negativ retning, selv om man ikke har fulgt kostholdsrådene. Ut ifra dette perspektivet er det helt riktig å si at norske anbefalinger gjør oss syke. Flere internasjonale forskere har uttrykt sin bekymring for denne muligheten i vitenskapelige tidsskrifter (1, 2) og det amerikanske statlige organet Dietary Advisory Committee innrømte allerede i 2000 at deres tidligere kostholdsråd kan ha medført negative effekter på amerikanernes helse nettopp fordi rådene kan ha ført til at sunt fett ble byttet ut med karbohydrater. Dette er ikke noe vi finner på. Det er en reell risiko for at de offentlige rådene kan har gjort oss syke og da går jeg ikke engang inn på det høye inntaket av transfett som oppstod som en direkte følge av at staten anbefalte plantemargariner og oljer fremfor smør. Vi hevder på ingen måte at folk har blitt syke fordi de har fulgt rådene til punkt og prikke, men vi har blitt påvirket av rådene som er gitt. De har påvirket hele vår kultur og dermed vår helse.

Olsen, Arnesen og Lysne skriver at «Kontrollerte studier viser tvert imot at det å følge et anbefalt, nordisk kosthold forbedrer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, inklusive livvidde, sammenliknet med et typisk kosthold.» Det stemmer. Men å sammenligne med et typisk kosthold er ikke godt nok. Ser man på studier av karbohydratrestriksjon og paleokosthold er forbedringene i risikofaktorer for det metabolske syndrom langt bedre enn det man får ved å følge et offentlig anbefalt kosthold. Argumentet deres er med andre ord at sammenlignet med et skikkelig dårlig og usunt kosthold er det offentlig anbefalte bedre. Hva så?

Vi blir mye kritisert for å være polemiske og sette ting på spissen. Derfor vil jeg avslutte med et lite tankeeksperiment:

Tenk deg at du har satt deg så grundig inn i feltet at du vet at myndighetene tar feil på flere viktige punkter. Tenk deg at du har gått gjennom alle data som er å gå gjennom, fra biologiske mekanismer til statistiske modeller og alt viser at rådene vi er gitt er langt dårligere enn de burde være, at de hviler på et svakt datagrunnlag og at de sannsynligvis gjør oss sykere enn vi burde være. Tenk deg at du febrilsk forsøker å vise andre fagpersoner dette, men hver gang blir du møtt med noe som langt overgår en naturlig skepsis, du blir latterliggjort, de angriper person fremfor argumenter og de vil ikke ta diskusjonen for de vet de har rett. Ville du gått stille i gangene? Hvis myndighetene faktisk gir dårlige kostholdsråd som bidrar til å gjøre oss syke så vil jeg si at dette ekstremt alvorlig og ikke noe man burde ta lett på. Konsekvensen av om vi har rett er enorm. Men det er få er villig til å engang vurdere denne tanken. I stedet er utgangspunktet at vi selvfølgelig overdriver og derfor burde oppført oss bedre. Men hva om vi har rett, selv bare på noen punkter, og at våre påstander er velbegrunnede?

 

Pål Jåbekk, fagrådsleder.

 

1.         Hite AH, Feinman RD, Guzman GE, Satin M, Schoenfeld PA, Wood RJ. In the face of contradictory evidence: report of the Dietary Guidelines for Americans Committee. Nutrition. 2010;26(10):915-24.

2.         Marantz PR, Bird ED, Alderman MH. A call for higher standards of evidence for dietary guidelines. AmJPrevMed. 2008;34(3):234-40.

ANNONSE